Det kan se ut som om verden har gått av hengslene. Fra tid til annen så får vi kjenne på verdenssmerten og de kollektive sår. Disse dagene er slike dager. Solen er i opposisjon til Chiron, en komet som går i bane mellom Uranus og Saturn, langt der ute i det dype rom.

Så hva har en slik liten tass egentlig med oss mennesker å gjøre? Jeg er veldig opptatt av symboler og tenker at vi kommuniserer med disse arketypene via litt andre kanaler enn gjennom magnetisme og stråling.

Uansett hvordan alt henger sammen så er mytologien til kentauren Chiron unektelig ekstremt interessant.

Han ble kalt for den viseste skapning under himmelhvelvingen og var ett resultat av Saturn-Kronos utenomekteskapelige eventyr med en nymfe, Philyra. Da hans kone fant det for godt å dukke opp på stedet under akten, gjorde Saturn-Kronos seg om til en hest. Med slikt guddommelig opphav ble Chiron en udødelig kentaur, en halvgud, og halvbror til Zeus/Jupiter.

Takket være hans klokskap ble han en mentor for helter og store navn som Jason, Asklepius og Akilles. For å gjøre en lang og dramatisk historie kort, ender Herkules opp, ved ett uhell og i en konflikt med andre, med å skyte en pil dyppet i slangen Hydras gift rett inn i kentaurens hofte. flowersSelv en udødelig kunne ta skade av Hydras potente gift, og såret han siden måtte bære ga han mye smerte. Ikke kunne han dø og ikke kunne han hele såret. Han ga så sin udødelighet til Promoteus og endte slik opp som stjernebildet Kentauren, også kjent som Skytten.

Dette er en historie mange kjenner seg igjen i. Det finnes de som har dype sår og det vil ikke forsvinne uansett hvor mye terapi eller healing man får. Menneskeheten selv har ett sår i seg. Død, krig og endeløse drama. Stadig får vi høre om konflikter og sår som blir opprettholdt og forsøkt helet gjennom enda flere konflikter. Chiron, midtpunktet mellom dyret (menneske) og gudene (det høyere sinn) er ett symbol på en som har evnet å styre instinktene og får kontakt med intuisjon.

Buddhistene kaller denne evige syklus av lidelse for Dukkha. Den som identifiserer seg med materien og med sansene, blir offer for disse syklusene. I det øyeblikk du som menneske, tror på denne indre stemmen og går rett inn i såret igjen, skapes det fokus der. “Energy follows thought”.

Men det er forskjell på det å undertrykke sårbarhet og frigjørelse. Undertrykker du dine egne følelser fordi du vil være forbi svakhet, gjør du bare vondt verre. De følelser som allerede har etablert seg må slippes ut. Våre sår utvikler empati og kjærlighet i oss. Den som aldri kjenner på sin sårbarhet, er enten veldig flink til å undertrykke eller så har de valset gjennom livet uten å få noen skudd i baugen (og det kan jeg egentlig aldri forestille meg er mulig).

Det at du er ærlig med dine prosesser er også med på å skape ett åpnere og ærligere samfunn og det trenger vi. Det er mange som føler at deres psykiske utfordringer og sykdommer stigmatiseres. Intimitet kan være vanskelig og vi erstatter ofte den dype kontakten med mennesker med tv og annen distraksjon. Og ikke minst, gjennom overdreven positivisme og dyrking av det ungdommelige, av overskuddsmennesket eller andre superhelter.

Det er en tid for alt og disse dagene kan altså være sårbare og ta deg rett inn i ditt indre bløtdyr. Det er ikke alltid enkelt å vite hvordan man skal takle slik følsomhet, men det å hedre følelsene er første skritt. I det øyeblikk du går til frontalangrep og begynner å dømme deg selv, i det øyeblikk skapes det motstand. Da har du blitt din egen fiende og tro det eller ei, da forer du monsteret som bor under sengen.

Men Chiron var også en lærer, en som skapte helter. Kanskje er dette også dager hvor du kjenner på at din prosess er med på å skape noe fint i verden. Jeg assosierer Chiron til hjertet. Evnen til å akseptere og se helhet. Evnen til å være en helt i eget liv.

Dens bane befinner seg mellom Saturn, materien, og Uranus, det høyere sinn. Det er dermed den siden i oss som evner å se forbi det ytre, fysiske og synlige drama, og da må man venne seg til tanken at det finnes ingen fiender. Det finnes mennesker. Og menneskene er, vel, mennesker. Styrt av følelser mens de tror de bruker hodet.  Vi er fremdeles underveis med andre ord.