Da legger vi bak oss høstjevndøgn og vender nesen mot en mørkere årstid. Solen har gått inn i vekten og det venter oss en måned som står i balansens tegn. Den siste tiden har handlet om at beinhard jobbing for å oppnå resultater. Men det finnes en grense for hva vi kan gjøre alene, vi skal nå finne en måte for å oppnå resultater sammen.

Poeten John Holmes sa visstnok en gang: «Hele verdens befolkning, med unntak av ett enkelt tilfelle, består av andre individer enn deg selv.» Holmes selv hadde tilstrekkelig med innflytelse fra Vektens tegn i horoskopet sitt til å kunne komme opp med en slik refleksjon.

Forhold definerer oss, enten vi er i ett eller ikke. Når vi kommer til vektens tegn, er det på tide å ta reisen fra indre fokus til ytre fokus, fra jeg til oss eller vi.

Mennesket kan gjøre mye alene. Det beviser tegnet før vekten, jomfruen, stadig vekk. Jomfruen vet at om de bare legger nok innsats inn i noe, vil det gi resultater. I vekten forstår vi at det er en grense for hva vi kan gjøre alene og at det kan være uendelig kjedelig å alltid gå veien på egenhånd.

Forhold gjør at vi forstår hvordan andre tenker i motsetning til hvordan vi selv tenker. Vår subjektive oppfatning blir utfordret.

Derfor er vekten svært objektiv og argumenterer med det faktum at vi må forstå den andre siden av saken for at alt skal være rettferdig. Det kan nok gjøre de til kverulanter fra tid til annen, men poenget er viktig. Hvordan kan vi noensinne skape fred om vi ikke våger å forstå vår fiende?

John Lennon er kanskje tidenes mest arketypiske vekt. «Give peace a chance» er det vi husker han best for. Barndommen hans var preget av splittelser og den ofte vanskelige situasjonen skilsmissebarn befinner seg i, nemlig å måtte ta parti. Fra ett vekte-perspektiv er det umulig. Hvordan kan man det om begge sider i saken må bli hørt? Vi assosierer derfor vekten til det å ta valg. Å velge favner det mest banale som hvilken fest du skal gå på, til det mer fundamentale som hva slags karriere du skal velge. Å velge en ting betyr å velge bort noe annet. Da må kjenne oss selv. Men om vi hele tiden blir definert av andre og lar den definisjonen bli vår sannhet, kan det være vanskelig å vite hva vi trenger og ikke trenger.

Vekten kan føle seg splittet på ett grunnleggende nivå og bestemmelser kan bli overlatt til andre. Før de ombestemmer seg igjen, paradoksalt nok. Derfor forsker vekten på polariteter og på samarbeid. Den gyllne middelvei letes det etter med lykt og lys. Forhold oppsøkes og grensene finner man underveis. Evne til å prioritere læres den harde veien.

Det er ett mentalt tegn så i utgangspunktet kan den rasjonelle og diplomatiske vekt være fornøyd med å ikke alltid få sine egne behov dekket. Men det er bare på overflaten. Husk, målet er balanse ikke mer ubalanse. Før eller siden vil vekten kjenne på urettferdigheten og kreve tilbake. Har du ett gen (eller en planet) i vekten og du gir og gir samtidig som du setter utydelige grenser, da er det ikke denne måneden du skal bite tunga av deg. Snarere tvert i mot. Dette er tiden hvor alt mulig kommer ut av mørke kjellere og gamle mønstre taler høylytt. Særlig begynnelsen av oktober er interessant. Vi er midt i en større syklus mellom planetene Pluto og Uranus, noe jeg skrev om i Krepsens tegn. 197639_10200838198424895_1454132867_n

Pluto-Uranus ligger i det vi kaller kardinale tegn. De er vær, kreps, vekt og steinbukk og de er kjent for å være initiativtagere. Disse tegnene markerer nye sykluser og jevndøgn. Pluto er i steinbukken og Uranus er i vær og når solen passerer gjennom vektens tegn, vil de to bli trigget av ett tredje punkt og skape enda mer fokus på dette aspektet.

Kreative forandringer som har ligget og vaket i underbevisstheten vil presse seg frem. Forandring krever litt tid. Vi kan ikke bare hoppe i det og forvente at vi skal slå oss til ro med det første. Men undertrykker vi behovet for forandring, ender vi opp frustrerte fordi vi sier nei til livskraft og vår egen vekst.

Undertrykkelse fører bare til katastrofer og det ser vi i nyhetsbilde gang på gang. Mørket eksisterer og vi har kalt det for monstre, ondskap, demoner og djevelen selv. De er metaforer på en virkelighet i oss selv styrt fullstendig av instinkt og egoisme, og som fører til korrupsjon av menneskets iboende godhet og potensielle visdom. Fysiske og psykiske skader, traumer som fattigdom og krig, gjør også sitt for at dette mørket blir så voldsomt fra tid til annen.

Samtidig med at solen passerer gjennom vektens tegn, befinner det seg tre planeter i skorpionen. Dette kan gi enormt mye vekst relatert til personlig innflytelse og kraft. Vi legger også bak oss en måned hvor autoritet og ledelse har vært på agendaen, og jeg kan ikke melde at dette er i ferd med å endre seg riktig enda. Samarbeid krever god ledelse og åpen kommunikasjon. Alt dette ligger og koker i luften. Det er heller ikke enkelt for den som selv er sjef. For de i en slik posisjon, kan det oppstå utrolig mye press fra de over og de man skal lede. Det er vanskelig å føle at du kan tilfredsstille alle og slett ikke enkelt når solen er i vekt, tegnet for forhold, balanse og projisering.

Vekten er berømt for å forsøke å finne ut av grensesetting. Enten er det for mange grenser eller så er det for svake grenser. Begge deler avslører frykten for hvordan andre skal oppfatte oss og hvordan de skal behandle oss. Slik går verdenshistorien sin gang. Ledelsen er redd for hvordan investorene skal behandle de om de gjør noe kontroversielt og slik sprer frykten seg nedover i systemet. Overgrep fra autoriteter har vært mange. Denne måneden kan du forandre litt av det i ditt liv. Uansett hva du er lei av å bli behandlet som er beskjeden enkel og grei: Slutt å vær sånn da!