Ailo Gaup reiste over til den andre siden for et i går. Det var rett etter høstjevndøgn og en ny måne hadde formet seg. Det er en veldig passende og verdig passasje for en sjaman og en som omfavnet naturen med ånd og sjel. Disse skiftene som kommer fire ganger i året og som markerer forandringer i solens relasjon til jorden, endrer lyset og skaper sesonger og har alltid vært sett på som hellige av de som lever i pakt med naturen. Alle urkulturer har et særlig forhold til solen-jorden-månen og den rytmen som ligger i naturen er en repeterende syklus og en evig dans av død-liv og gjenoppstandelse. Det er heltens ferd fra frø til evig liv og tilbake igjen og det er alle de ulike sykluser vi går gjennom som menneske på jord.

Ailo-Gaup-2Så nå var det Ailo sin tur til å vandre over på andre siden og passere den usynlige grensen mellom liv og død. Reisen gjennom bardoene kaller tibetanerene det. De forskjellige dimensjoner etter fysisk liv blir da passert og lamaene benytter anledningen til å resitere dødeboken for den som har vandret. I en god del tid etter at de har reist også. Det for å hjelpe til at sjelen skal kunne nå en tilstand av frihet enklere. Ut av sine mønstre og forbi illusjonene. Miljøet rundt Ailo ser ut til å hjelpe til med akkurat den oppgaven og jeg ser mange har blitt beveget.

Han er elsket av mange innen det åndelige miljøet og sjamanisme-naturreligion står naturlig nok sterkt i vårt land, med så mye natur som  vi er omgitt av. Det finnes mange nordmenn som finner mer resonnans i norrøn mytologi og sjamansk kultur enn i den kristne-kulturelle arv. Vi ser at han ble omfavnet som en av «de eldre» med Solen i Tvilling konjunkt Saturn i Tvilling. Saturn er de gamle tradisjoner og det i vår kultur vi forsøker å bevare. Tvillingen har også med det flerkulturelle samfunn å gjøre, og kartet til Gaup viser en person som da har gjort et godt stykke arbeid for å formidle og bevare samisk kultur i Norge. Hans sydnode i Steinbukken viser at en av hans oppgaver var nettopp å formidle gamle tradisjoner i relasjon til en kultur som har opplevd mye motstand. Hvem er bedre enn Tvillingen til å bygge de multikulturelle broene?

Han dør når Solen i Vekten står i kvadrat til hans egen Sol og Saturn i Tvillingen og det er som den sier : “Godt jobba, Ailo, du mestret oppgaven din med stil” Saturn er ofte involvert når folk passerer over og det ikke fordi den symboliserer død i seg selv, men den står for overgang. Overgangen mellom barn og voksen, mellom døden og livet. Alle innvielser er akkompangnert av Saturn.

Som den gode platonist jeg er, er jeg informert av gresk mytologi, en gang skapt for å forklare de indre guder og arketyper, livets mytologiske aspekt. Når Ailo da velger å reise, er det mens solen passerer i eksakt på hans Neptun, guden for det store havet og for hengivelse. Jeg har sett en god del ganger at folk som har en helt definitert spiritualitet og virkelig ikke er redde for døden, tar en nokså kjapp exit og får en utmerket sjanse til å slippe taket i dette livet når solen da passerer Neptun. Uten stress. Neptun gjør at alle musklene slapper av i full aksept og inn i lyset reiser man, over i en større tilstand. Uten kropp og uten sykdom. Den legger man bak seg på veien. Det er noe veldig fredfullt med dette horoskopet og det virker som om han dro med bølgen, inn i freden. Kartet viser en som har funnet fred med livet og med døden og det gir meg en god følelse. Dette er en mann som ikke kjemper mot døden, men som lar den skje.

Ailo hadde også et Pluto-Mars-Løve tema på gang. Dette er et litt mer dramatisk aspekt, men et som konfronterer Ailo med forståelsen for at viljen (Mars-Pluto konjunksjon i Løve) er ikke alltid nok for å holde livet i gang. Viljen har tjent han godt, men nå skulle større ting skje. Døden er begynnelsen på et nytt eventyr, så god tur til deg Ailo. Takk for inspirasjon. Din arv vil leve videre i mange.